Kategori: Musikk

Forprosjektet 2017-2018

Vibrant Matter Ensemble er en samling av musikere og ikke-musikere som spiller og improviserer sammen. Medlemmene i ensemblet er de samme som medlemmene i Togetherness. Vi kaller oss Vibrant Matter Ensemble når vi eksperimenterer med å spille og synge sammen. Det vi prøver på kan ses i forlengelse av erfaringene fra de amerikanske minimalistene og den engelske komponisten Cornelius Cardew.

Hvordan vi inn- og utøver musikk er knyttet til våre forestillinger om hva musikk «er». Det vi for vår del spør om er: Hva kan musikk være dersom det er noe det nå ikke er? Tenker en annerledes om musikk – for eksempel ikke-antroposentrisk at mennesket og vår tilknytning til oktaven og metronomens rytme ikke er i sentrum – oppstår forslag til andre prosedyrer for inn- og utøvelse av musikk der musikere og ikke-musikere kan lytte og spille sammen. Vibrant Matter Ensemble utvikler erfaringer med å skape lydlige spor av en slik undersøkelse.

I forprosjektet forsøkte vi å etablere en empatisk innlevelse i det mikrouniverset vi så i sjøvann under mikroskop. Hva slags fornemmelse av tid ga det, hva slags fornemmelse av flyt/fremdrift og tonalitet? Sett at vi skulle henvende oss til dette mikromiljøet med håp om å bli lyttet til, hvordan ville det høres ut? Vi tok utgangspunkt i en enkel og sangbar 8-toners melodi som vi spilte på stavinstrumenter. Alle, bortsett fra to, spilte den på øret. Ved å komme inn på ulike taktslag og variere mellom ulike tempi, ble det skapt det en plastisk, musikalsk vev som minnet oss om livet til hoppekrepsene og de små manetene vi så under lupen. Det var i hvert fall et første steg. Og det var en teknikk som dro veksler på Steve Reich sine musikalske eksperimenter på 1960-tallet i New York. Det hørtes slik ut:

Etter å ha spilt det en stund hørtes det slik ut, et «lærestykke»:

Når spillbevegelsene fra marimbaene satt «i kroppen» overførte vi bevegelsene til (egenproduserte) mikrotonale marimbaer. Vi følte at dette lydbildet i forhold til fornemmelse av tid (duration), flyt (flow) og tonalitet var «smittet» av vår nysgjerrige sansing av mikroorganismene.

Syngende fellesskap

Å etablere et «publikum» har vært kunstens overlevelsesstrategi under markedsøkonomiske betingelser, en binær posisjon mellom selger og kjøper. I forprosjektet lette vi etter historiske eksempler som kunne modellere et mulig musikalsk univers der ikke befolkningen blir redusert til «publikum». Et univers der musikalske relasjoner blir etablert fra andre posisjoner enn mellom selger og kjøper av musikk. I sørstatene i USA på 1800-tallet var såkaldt Sacret Harp Singing populært. Folk kom sammen og sang uten publikum, sangerne satt i en firkant vendt mot hverandre. Det kunne være fra noen titall til flere tusen sangere. Samlingene kunne også romme et felles spleiselag av et måltid. I forprosjektet lagde vi ny tekst til noen av disse sangene og arbeidet med grunnprinsippene i en slik kollektiv sangpraksis. Her fra en workshop med «Sølvstrupene»:

Vibrant Matter Ensemble våren 2019

6. mars: «One love»

Stemmene til «På heia»

Vi hadde sunget litt på «På heia» tidligere, men aldri ordentlig med alle stemmene. 27 februar ville vi prøve å dele oss i fire grupper med ulike stemmer. Vi øvde først litt i grupper, og så samlet vi oss i fellesskap og satt mot hverandre i en firkant, på Sacret Harp Singing-vis. Knapt noen i gruppen hadde sunget i kor eller tatt plass inne i en slik klang før så vi var spente, og etter noen få toner lyste vi opp; var det sånn? Wow!

Stemmene til første del av «Fai Fallai»

 

Stemmene til 2. del av Fai Falla:

 

Musikk for stemme og bygning (Kristiansand Rådhus) 27. februar 2019.

Vibrant Matter Ensemble eksperimenterer med hvordan inn- og utøvelse av musikk kan finne sted når musikere og ikke-musikere (som et naboskap) spiller sammen. Tenker en ikke-antroposentrisk om musikk kan det oppstå andre prosedyrer for inn- og utøvelse av musikk. Spørsmålet er om et slikt ulikt sammensatt ensemble, der de fleste deltagerne er ikke-musikere, kan skape noe som musikalsk og relasjonelt er bemerkelsesverdig? Kanskje, en gang, til og med mer enn det?

Dokumentasjonen som ligger under her er av Musikk for stemme og bygning. Det med «bygning» skriver seg fra at vi høsten 2018, som en del av forprosjektet til Togetherness, hadde besøk av den engelske nestoren innenfor field recordings, Jez Riley Frech. French var sammen med oss to dager hvor vi gjorde lange opptak av gjenstander, overflater, småkryp som mark og munkelus, lyder som ikke var sentrert rundt mennesket og menneskets forventning til tid og tonalitet. En av Frenchs spesialiteter er at han tar opptak av lyden av berømte bygninger, slike som the Tate Modern in London eller Museum of Contemporary Art i Tokyo. Prosjektets to vitenskapelige assistenter, live samplingmusikerne Lars K. Lia og Kristian Isachsen, Jez og meg selv gjorde en natt i november opptak av Kristiansand rådhus sin lyd. Lyder som ligger under eller over ørets radar transponerte vi ned i hørbart område. Det er dette lydarkivet som Lars og Kristian setter i spill i opptaket under.

Lydforløpet har tre deler: 1) Et cluster av våre stemmer live 2) Clusteret av menneskestemmer fader ut til fordel for lyder (stemmer?) av rommet 3) lyden av rommet spiller sammen med samples av stemmeclusteret vårt og live sang fra oss når vi synger et nytt cluster. Boblelydene på slutten (som vi først oppdaget når vi hørte opptaket) er fra biotopen!

 

26 mars: Liten workshop med Cardew nr 1

Ingunn, Lars, Kristian og jeg møttes på kontoret mitt for å jobbe live med Cardew nr. 1, både form og innhold, både i hele stykket og (særlig) i midtdelen, det vi kaller «barkepartituret». Vi hadde ikke fått det til tidligere. Det glimtet til med fine steder, men mye var uten en fortelling som holdt på oppmerksomheten. Vi ville komme sammen for en kort (2 t.) workshop. Vi betraktet barkpartituret og hva som kjennetegnet det grafisk. Premisset var at komposisjonen skulle vare to minutter, og hver musiker valgte ulike «stier» i partituret som de tilbakela på disse to minuttene. Lars fulgte formen på lysere striper/områder som beveget seg fra venstre og opp mot høyre, det var tre eller fire slike striper/områder. Midt i barken var det et markant og mørkere område med en særpreget form. Ingunn fulgte konturene av den både i forhold til pitch og klang. Kristian beveget seg fra ventre mot høyre i partituret. Først var det et lysere område. Så fulgte tre beslektet formede konturer . Først en ganske utydelig tegnet, så en svært tydelig tegnet (Ingunns område) og så en tredje kopi, denne igjen mer vag og utydelig tegnet. Kristian nærmet seg hver av de to mer vagt tegnede formene med samme musikalske beredskap, den siste som et vagt ekko av den første. På den midterste, tydelig tegnede figuren, fulgte han Ingunn med et 2 sekunders forsinket stemmesampel (live samplet av Ingunn). Slik etablerte vi to like stemmer, én forsinket to sekunder, stemmer som slynget seg om hverandre som mikrotonale musikalske kranser. Vi diskuterte (som så ofte) forholdet mellom vår hang til å skape noe i følge «den gode (menneskelige) smak», vs å holde seg lojalt til partiturets (barkens) umenneskelige logikk og estetikk. Vi følte vi bandt det sammen til noe bemerkelsesverdig. Vi var happy.