UIA, tredje samling.
Vi kommer til dekket bord med rosa og lilla blomsteroppsatser og hvit duk! Noen har vært her før oss og tenkt at Togetherness skal få nyte det lekre bordet. I salen er det også satt opp, og det bæres fremdeles sammen med at mennesker ankommer, instrumenter i alle mulige former. Til å slå på og til å klimpre på. Jeg kan ikke navnet med noen som helst sikkerhet på noen av dem. Men desto mer spennende.
Vi spiser, og det er et nydelig syn fra enden som jeg er så heldig å sitte ved. Mine medspisere og jeg snakker om hvordan det kan være å være jobbsøker med et fremmed navn, om voksenopplæring og elektrikerutdannelsen. Hvor lett er det egentlig å få lærlingplass som elektriker? Straks synger vi Co-ca-cola, jeg liker denne sangen. Den glir som en god vin i munnen, slett ikke som coca cola, som bruser og stikker.
Etter maten går vi ut i det som nesten er en eventyrskog av ukjente instrumenter, og velger oss ut ett som vi har lyst til å spille på. Tony snakker litt om hva vi skal gjøre, men jeg er opptatt av å sette opp kamera og sørge for gode bilder og lyd. Det er litt dumt, fordi det lyder så spennende å være med når spillingen setter i gang. Jeg ser mitt snitt til å være med inni mellom, og blir tildelt en liten pyramide i tre med noe som ligner en cymbal oppå. Den sier ping, med lang lyd, hvis jeg bruker riktig stikke til å slå med. Det virker som om Tony har tenkt på oss alle på samme måte som han tenker på instrumentene, en flokk med spennende individer.
Anne-May
Togetherness - Vibrant Matter Collective 