Rådhuset, åttende samling.
Da vi endelig fikk slått oss til ro etter brannalarm, satt vi lenge og nøt suppe, brød, ost og frukt. Tre nye mennesker ble ønsket velkommen i dag. Og i biotopen gror det paprika-, eple- og pærespirer fra tidligere måltid. Spirene er lange, slette og mørkegrønne (paprika) og lysere med ruglete kanter (eple eller pære). Disse vil nok ikke bære frukter, men de er vakre og blir næring til jorda når de dør. Også er det spennende å se hvordan de kommer til å vokse.
Et par skoleklasser har kommet med ben de har tovet til biotopen, og om det er dem eller oss; biotopen har ytret et behov for øyer! På et vis har den det allerede er det en som påpeker, kanskje vi skal gi de runde vinduene på den ene siden øyebryn?
Vi begynner å tove rett etter maten, også blir vi etter hvert delt inn i fire grupper som skal øve på hver sin stemme til Sacred Harp Singing. Vi har bare ti minutter til å øve i gruppene, det tror jeg gjør øvingen mer intens. Slik føles det når jeg er innom hver gruppe og slik føles det når vi samles til felles sang. Det virker lettere å holde sin egen stemme når vi har øvd litt først. Vi lærer også å synge lavt med magemusklene, slik at vi ikke hvisker. Stemningen av å synge sammen tar vi med oss opp i clusteret, til sist spørres det om vi skal gjøre opptak av lydene i rådhuset på nytt etter Togetherness-prosjektet? Kanskje det finnes andre lyder her nå? Etter oss? Eller etter spirende planter?
Første gang vi synger «På heia»:
Anne-May