Tiende samling – Rådhuset
Tidligere på formiddagen.
Meg selv og Tony besøker morilden på UIA-laben i et forsøk på å filme dens reaksjon på sang fra høyttaler. Morild viser seg fra en god, lysende side, men kamera vil nok en gang ikke fange opp lyset, bortsett fra når vi setter ned eller tar opp den vanntette høyttaleren. Vi må tilbake til tenkeboksen. Kanskje krever de kraftigere lyd? Tony har en dusjhøyttaler som vi kler med et kondom og så går vi tilbake til laben. Det har gått en god halvtime og det virker som om Morild nå er klar igjen. Denne gangen klarer jeg å fange lyset med kameraet mitt! Det er ikke som med en av Nasa sine telelinser, men det er tydelig en stjernehimmel i bildet!
På Rådhuset.
Før vi møtes sår jeg fire frø i Biotopen. To av agurkurt og to Bondebønner, sistnevnte har jeg høstet selv og er veldig spent på om jeg har oppbevart dem riktig. Det var godt å så i Biotopen, vi fikk vært litt i sammen. I dag skal vi nemlig ikke være så mye sammen. Vi er blitt henvist til et rom i kjelleren som vi tidligere har brukt til sang. Dette er et godt, innkapslet rom som føles trygt, men som mangler nærværet av Biotopens liv og organiske estetikk. Vi tar et allikevel igjen ved et deilig, krydret, måltid, med rømme. Måltidet og samtalene før og under er alltid så gode. Som om det er venner man har kjent lenge. Silje og meg snakker om dette; her har man mulighet til å bli gode venner, hvis man vil. Man vet at prosjektet har en slutt, etter det trenger man ikke møte noen igjen. Kanskje det å være sammen hver onsdag, med tre måneders bekjentskaper, er en deilig og uforpliktende, men svært ekte, måte å være sammen med andre på. Men man kan også velge å følge opp noen man blir kjent med. Slik som når jeg skal drikke kaffe med Renate i Ravndalen. Etter maten, og nasjonalsangen, tegner vi designet til prosjektets skilpadde, som nå er nesten ferdig! Vi får ferdige maler av skilpadde, som vi kan dekorere skallet på. Tony har med seg det flotte fargeskrinet i tre og vi får virkelig boltre oss. Min tegning blir ikke helt ferdig, men den er i gammelrosa, beige og burgunder, min er organisk med spiraler og halvsirkler, sidemannens er strammere, litt som om skilpadden har på seg dressjakke. Plutselig samler vi oss i firkant og øver raskt på å lytte til egen og andres stemmer i Sacred Harp Singing. Helt til slutt beveger vi oss opp til Biotopen og synger cluster sammen med Lars og Kristians rigg. På vei ned til rommet i kjelleren for å rydde, spør jeg Elisabeths kollega som er med oss for første gang om hva hun syns. Jeg får inntrykk av at hun har hatt det bra, og at hun likte å synge, stemmen er helt hes! Hun synger for sjelden sier hun, vi burde synge mer slik som vi gjør her tilfører jeg.
Anne-May
Togetherness - Vibrant Matter Collective 